Jeg var redd, for jeg kunne ikke styre ham. Men jeg lærte å tøyle ham og min frykt.
Han hadde ikke lyst til å gå, og jeg måtte ha lyst for oss begge.
Han hadde ingen ro, og jeg måtte søke den for oss begge.
Jeg var hissig, og jeg slo min hest.
Jeg hadde dårlig samvittighet, og han lærte meg å beherske meg selv.
For hans øyne var trofaste, og tidde om min utilstrekkelighet.
Min hest er mitt speil, som uforfalsket gjengir mine dårlige sider.
Se din hest i øynene, og la deg ikke skremme av sannheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar